11 desember 2005

Usikker på hva jeg egentlig heter...

Mitt navn er Rune Willy Carlsen. Tror jeg. Eller det vil si - jeg VET at jeg heter Rune. Jeg er forøvrig litt mer usikker på de to andre navnene. jeg er i hvertfall usikker på åssen de skrives.

Carlsen med C!
Når jeg skal oppgi mitt navn er jeg alltid nøye med å presisere at det er Carlsen med C, for navnet blir finere enn med K, synes jeg. Egentlig skulle familienavnet vært Karlsson. Min olderfar var nemlig svensk og hette Karlsson. Hans sønn Einar, altså min bestefar, fornorsket imidlertid navnet. De tok navnet Carlsen. Det snodige er at min fars 2 brødre heter Karlsen med K. Jeg ble minnet om dette i dag igjen i forbindelse med at jeg skulle skrive julekort. Så da ringte jeg min mor og forhørte meg om årsaken til denne massive navneforvirringen. Hun var litt usikker på sammenhengen, men mente at det hadde noe å gjøre med at det fantes en Einar Karlsen til på den tiden. Han byttet derfor K´en med C. Hvorfor to av sønnene fremdeles heter med K, vites ikke. Hun kunne ihvertfall trygge meg på at vi heter Carlsen med C. Dette hadde min far ordnet med i forhold til folkeregisteret. Så da heter jeg med C da... velger jeg å tro.

Willy med dobbel-V!...eller kanskje ikke?
Mitt mellomnavn har jeg aldri brukt aktivt, men det står nå der registrert som et av mine navn. Da jeg skulle døpes som lite barn, spurte presten om hva jeg skulle hete. Min mor sa som sant var at navnet blant annet skulle bestå av Willy. Men det ville ikke presten ha noe av, nei. For Willy med dobbel-V var nemlig utenlandsk, Så det så! "Ja, ja"...tenkte sikkert min mor. "Det får bli Villy, da".

Og presten ble sikkert glad, nasjonalist som han var. I ettertid har jeg vel tenkt mitt om dette. Hva har presten med navnevalget å gjøre? Det er i hvertfall ikke rart at folk tror man får navnet i dåpen, og at man må døpes for å få et navn. Nok om det. Årene gikk, jeg ble større, og trodde at jeg het Villy som mellomnavn. Det skrev jeg på mine skolebøker og andre steder der jeg oppga mitt navn. I voksen alder derimot, har alle brev fra offentlige instanser skrevet "Willy". Hva har skjedd? Jeg tenkte i begynnelsen at det var trykkleif, men alle brev de siste 15-20 årene har sagt det samme. Jeg har derfor endret til å skrive Willy...altså med dobbel-V. Men fra tid til annen har jeg lurt på om dette er riktig. Jeg har mistenkt at min mor misforstod den gangen for 40 år siden, eller at presten glemte seg bort, og registrerte meg med dobbel-V allikevel.

I den nevnte telefonsamtalen med min mor, bragte jeg også denne problemstillingen på banen. Hun kunne bekrefte at på min dåpsattest står det Villy. Altså med enkel-V. Så da er forvirrigen igjen total. Jeg tror jeg må kontakte folkeregisteret til uka å få klarhet i dette. Når man er blitt 40 år, er det vel rimelig vanlig at man vet hva man heter.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Identitetskrise?

Kanskje heiter du Rhune? Eller Ruhne? Eller Runhe? Stum H, veit du.

Lise sa...

Morsom lesning! :) Her råder det full forvirring, skjønner jeg. Ikke greit for deg som liker å ha orden på tingene, hehe.

At vi har svensk blod i årene, kom som et lite sjokk. Det ante jeg ingen ting om. Men da burde kanskje jeg hete Lisa da? ;)

L

RC sa...

Lisa Mari Karlsson - tjäna syrran!

Lise sa...

Hehe!!!

Arvid sa...

Det er ikke greit i andre slekter heller, selv om jeg er skråsikker på at mitt etternavn skrives med i og har en h nest sist. (Høidahl). Jeg var like skråsikker på at hele vår slekt skrev det sånn, og at Høydal-folk og Høydahl-folk for eksempel kunne stamme fra nabogårder på Rolvsøy.
Men nå har det kommet meg for øre at Høydahl-familien på Kråkerøy også er fjern familie.