En bestialsk blogg på selveste nasjonaldagen

For to dager siden klippet jeg gresset for å få det fint til 17.mai. Jeg var nesten ferdig, og det eneste som gjensto var en liten gressflekk ved siden av der campingvogna står parkert. For å komme meg dit, må jeg løfte gressklipperen over en liten murkant (ca 10-15 cm høy). I stedet for å slå av klipperen, valgte jeg den late (les: dumme) løsningen. Jeg festet høyre fot under gressklipperen for å løfte den over murkanten. Desverre merket jeg ganske fort at jeg hadde stukket foten litt for langt under. Det uunngåelige skjedde - kniven traff foten med stor kraft. Jeg merket med en gang at det ikke var kun skoen som var rammet av knivens sinte og nyslipete blad.

Jeg tittet ned på foten og oppdaget at tuppen på skoen var forduftet - i likhet med sokken jeg hadde på meg. Det var ikke med utelukkende begeistring jeg tok av skoen for å se hva som var skjedd under sokken. Jeg skjønte fort at å besøke sykehuset plutselig ble et punkt på dagsplanen. Jeg var alene hjemme og måtte ringe for å få tak i noen. Jeg var ikke så veldig giret på å kjøre selv, kan man vel si. Heldigvis fikk jeg tak i svigerfar, som kjørte meg på sykehusets akuttmottak.

Etter å ha vasket såret, ble jeg sendt på røntgen. Heldigvis var det ikke brudd, selv om jeg mistenkte at hele tåen var knust. Den var liksom litt flat, rar og bevegelig. Neglen var også helt borte. Tilbake fra røntgen, slår legen fast at de ikke kan sy den da det ikke er mulig å få festet tråden eller stiften. Så de satser på at den vil gro fint på egen hånd. Det håper jeg inderlig, selv om den ser litt maltrakert ut akkurat nå.

Bildet av tåen er tatt i går, dvs dagen etter ulykken, når jeg skulle vaske og skifte på såret. Jeg har ihvertfall bestemt meg for en ting - neste gang bruker jeg neglsaks når jeg vil stusse på neglene. Uansett må jeg si at jeg har vært heldig. Hadde jeg stukket benet enda litt lenger inn, hadde stortåen gått og sikkert flere tær i samme slengen. Det kunne jo medført litt underlig gange i tiden som kommer. Slik det ser ut nå, får jeg ikke noe mén av dette, muligens bortsett fra litt kosmetiske endringer på tåen. Det ble i hvertfall en lærepenge - heretter slås gressklipperen av når den skal flyttes. Denne selvfølgeligheten måtte jeg lære "the hard way".