Blåmandag

I går skrev jeg, optimistisk og glad, om FFKs forestående kamp mot Lyn samme kveld. I dag har låten en helt annen lyd, får´n si. Alt var såre vel lenge ut i gårsdagens kamp. FFK ledet fortjent 1-0 og lå et øyeblikk på 4.plass på tabellen. FFK presset og skapte store målsjanser og var nærmere 3-0 enn Lyn var utligning. Så skjedde det som absolutt ikke skulle skje, og som har skjedd så ofte denne sesongen. Lyn skårer to kjappe mål ut fra nærmest intet. Min optimisme som hadde fløyet i taket som en løve, datt brått i bakken som en skinnfell. Det samme skjedde med tabellplasseringen. Plutselig lå vi på 12.plass - altså tredje sist. Dersom Start slår Tromsø i kveld, ligger vi nest sist. Så lite skal altså til i årets tippeliga. Det er ikke alltid slik at "livet er morsommere for den som er glad i fotball!" Neste gang FFK spiller seriekamp er det på selveste Lerkendal mot Rosenborg. Akkurat nå har jeg vanskelig for å tro at det blir noe annet enn 0 poeng. Jeg håper på lystigere tider snart...

Bildet under illustrerer hvordan fotballbanen kan føles når man sliter i tider av motgang.