Sjokkerende comeback!

Bildet: Tatt av lokalavisen etter en treningskamp vinteren 1988.
På tirsdag skjedde det som verken jeg eller sannsynligvis noen som kjenner meg, skulle tro kunne skje. Jeg gjorde comeback som keeper i en ordentlig fotballkamp i 6.divisjon. Jeg skal ikke si for hvilket lag jeg spilte da jeg har et rykte å ta vare på. Det jeg kan si er at kroppen ennå ikke er fullt restituert etter 90 minutters fysisk juling. Jeg tror juling er det rette begrepet når man ikke har vært på en fotballtrening på 12 år.

Laget jeg spilte for var i mangel av en keeper, og jeg takket ja til å hjelpe til. Etter så mange års mangel på trening og matching, er det jo nesten som en selvmordsaksjon å regne. Men hva gjør man ikke for gode venner? Det ble 10 minutters oppvarming før kampen... allerede da var jeg sliten ;). Vel, jeg merket ganske tidlig at jeg var "rusten", at spensten var long gone og at smidigheten var en saga blott. Jeg ble imidlertid etterhvert ganske varm og jeg kjente at ting begynte å fungere bedre. Feelingen begynte så vidt å komme.

Så alt i alt sier jeg meg fornøyd med mine egne prestasjoner utfra forutsetningene. Dette til tross for at det ble seks baklengs. Resultatet ble 6-5 etter at motstanderen skåret vinnermålet kun få minutter før slutt. Dette var litt surt i og med at vi hadde hatt en formidabel opphenting. Vi lå under 0-4 etter 25 minutter. Ved pause var stillingen 2-4. Etter pause gikk vi opp til 3-4, før de på nytt økte ledelsen. Vi fikk to nye mål og hadde mange sjanser til å ta ledelsen. Så kom altså det sure vinnermålet. Når sant skal sies, var det kun det første målet jeg kan ta på min kappe.

PS! Jeg mistenker at klubben fra mine storhetsdager på 80 tallet (Lisleby FK) hadde fått snusen i comebacket. På sidelinjen stod nemlig tidligere FFK-keeper, nå keeper i Lisleby, Steinar Sørli og fulgte ivrig med. Jeg forventer en telefonoppringing...

Jeg er 41 år, utrent, stiv som en stokk og klar som et egg!