Mer kulturell input

I kveld befinner jeg meg på City Scene for å bivåne "The show must go on", som er et musikals show kun med Queen-slagere. Vokalist Åge Sten Nilsen er frontfigur. Han har med seg profesjonelle musikere og sangere, samt koret med det klingende navnet "Risikoret". Jeg var svoren Queen-fan i min ungdom, og gleder meg derfor veldig til denne kvelden.

Team Eckbo

I går kveld hadde jeg gleden av å overvære showet "Team Eckbo" i Chateau Neuf i hovedstaden. Turen til Oslo var et sosialt arrangement i regi av jobben. Jeg har veldig sansen for humor ala Eia/ Tufte Johansen, og ble derfor ikke skuffet over gårsdagens forestilling. Det eneste negative var at showet var for kort - en snau halvannen time går så altfor fort.
Vi fikk gjensyn med mange kjente skikkelser fra Team Antonsen, blant annet Krølle Velle-Volle fra Valle som igjen ble lurt til å snurre tall i spillet Joker Nord. Som vanlig gikk det jo riktig galt med vår kjære spillegale og lettlurte "nordlending". Klassiker! Ellers var showet preget av høydepunkter fra start til slutt.

Dersom noen av dere planlegger julebord med jobben, men ikke helt har bestemt hva dere skal gjøre, så er Team Eckbo et veldig bra alternativ.

Londonturen

Jeg lovte å lage en liten reiserapport fra min impulsive og uventede helgetur til London. Her kommer den.

Fredag:

Klokka 6 på morgenen kjørte Heidi meg til Sarpsborg der jeg skulle møte mitt reisefølge, Benth. Litt spent var jeg jo, da jeg aldri før har hilst på fyren før. Det viste seg imidlertid at han var en knakende hyggelig fyr, som det var veldig lett og uproblematisk å bli kjent med. Ferden gikk videre mot Moss, der vi tok fergen over til Horten. Kl 09.50 lettet vårt fly fra Torp, Sandefjord. 1 time og 40 minutter senere landet vi på Stansted utenfor London.

I og med at vi hadde en hel dag i London før den store fotballdagen, endte det med at vi ville prøve å få tak i billetter til Queen-musikalen "We will rock you". Vi ble tipset om å dra ned på et billettkontor på Leicester Square, der man bruker å legge ut restbilletter til reduserte priser. Vi var heldige og fikk 2 billetter til £25 pr stk. Ordinær pris er £55. Etter at billetter var kjøpt, hadde vi to timer på oss til forestillingen skulle starte. Vi benyttet tiden til å finne en hyggelig pub for en matbit. Siden vi først var i England, bestilte jeg selvsagt fish and chips :). Det var ganske godt, selv om fisken var veldig stor, og jeg orket ikke å fortære alt. Men hensikten var oppnådd - jeg var mett!

Jeg skal ikke lage noen anmeldelse av musikalen. Men jeg må bare få si at dette var et fantastisk show som fortjener terningkast 6. I min ungdom var jeg svært glad i Queens musikk, og her kom alle hits´ene på rekke og rad. Showet var utrolig profesjonelt laget, musikerne var fremdragende og sangerne av ypperste klasse. Neste gang jeg er i London, skulle det ikke forundre meg om jeg gjentar bedriften. Musikalen går forresten for fulle hus for 5.året på rad - noe som er et kvalitetsstempel i seg selv.

Lørdag:

Så var dagen kommet. Den egentlige grunnen til at vi var i London i det hele tatt. Musikalen var kun en bonus. I dag skulle en historisk begivenhet nytes til fulle. Jeg skulle se Arsenal live for første gang i mitt liv. Dette til tross for at jeg har vært Arsenalsupporter i 34(!) år. Begynner visst å bli en gammel mann, innser jeg. Ikke nok med at jeg endelig skulle få se Arsenal. På toppen av det hele har de et splitter nytt stadion som rommer drøyt 60400 sitteplasser. I tillegg til dette, var denne helgen sesongstarten for sesongen 2006/07. Alltid spesielt med sesongstart etter en lang sommer med forventninger og transferspekulasjoner.

Vi forlot hotellet så og si rett etter at frokosten var fortært. Vi ville nemlig ta en skikkelig titt på det nye stadionet i god tid før kampstart. I tillegg ønsket vi å titte i supportershopen. Sist, men ikke minst, måtte jeg jo også bort til den gamle arenaen, Highbury, for å ta noen bilder. Vi tok en dobbeldekker (Londonbuss) i retning stadion. Vi visste ikke eksakt hvor vi skulle hoppe av bussen, men vi gikk av der vi så at andre i Arsenaldrakter gikk av. Etter å ha gått noen få minutter, var vi midt i et boligstrøk. Der møtte vi ei gammel dame, som vi passet på å spørre om veien. Hun svarte: "Go down this street, take a left... and you cant miss it - the monsterous thing!" Hun kunne ikke få sagt det sterkt nok - hvor voldsomt stort dette anlegget var.

Vi fulgte hennes anvisninger. Minuttet etter å ha pratet med henne, ser jeg det. En koloss av et bygg i enden av gata. Emirates Stadium med megastore bokstaver på veggen lyser mot meg. Der og da fikk jeg faktisk gåsehud over hele kroppen. Dette flotte anlegget som har vært planlagt i årevis, og som jeg har lest så mye om, stod nå der rett foran meg. Endelig var jeg der. En svært tilfredsstillende følelse bredte seg i hele mitt vesen. Og kameraet ble flittig brukt. Nå har jeg kun et lite digitalkamera, og bildene jeg tok gjengir ikke stadionet på en helt korrekt måte. Men likevel velger jeg å sette inn bildene av stadionet og noen bilder fra tribunen under denne reiserapporten.

Vi tok oss god tid til å gå rundt stadion å titte og knipse bilder. Etter å ha besøkt supoporterbutikken, gikk vi mot Highbury og knipset bilder der. Deretter ruslet vi bort til Gunners Pub for å lodde stemningen blant supporterne før kampen. Der var vi i en liten halvtime, før ferden igjen gikk tilbake til Emirates. Vel fremme, fant vi vår inngang. Innenfor dørene var det en rulletrapp vi måtte opp før vi kunne finne vår endelige inngang inn til plassene våre. Maken har jeg aldri opplevd. Det var som å bevege seg inne på et cruiseskip. Vi gikk bortover en gang. På venstre side var det restauranter på rad og rekke, mens på vår høyre side kunne vi skue banen og tribunene gjennom glassvinduer. Vi kom til vår inngang (block 67). Der stod det en hyggelig vakt som ønsket oss velkommen. Vi fant vårt sete, som kun var ca 3 meter fra inngangsdøren.

For en stadion, for et gressteppe, for et anlegg! Slikt ser man ikke hver dag. I mitt tilfelle - ellers aldri! Jeg forstår nå hvorfor mange karakteriserer dette som kanskje verdens flotteste fotballarena. Så var det klart for kampstart mellom Arsenal - Aston Villa. Det var tydelig at det var seriestart og helt ny hjemmearena for Arsenals del. Selv om de var det klart beste laget kampen gjennom, var det noe tamt og ubesluttsomt over spillet. Spesielt i 1.omgang. Ved pause var stillingen 0-0, etter at Arsenal hadde fått annulert et mål. I pausen forlot vi våre plasser, gikk tilbake gjennom inngangsdøren. Der serverte man nemlig gratis forfriskninger. Følte meg litt som en VIP-medlem akkurat der og da. Tidlig i 2.omgang tar bortelaget ledelsen, mot spillets gang. Keeper Lehmann må ta den på sin kappe. Resten av kampen blir et eneste stort stormløp mot Villas mål. Villa er ikke interessert i annet enn å forsvare seg, og ligger veldig dypt med hele laget. Arsenal produserer store sjanser, før de endelig får hull på byllen 6 minutter før slutt. Flere skåringer ble det desverre ikke. 1-1. En liten demper på turen ble det, men dog! Dette ville jeg ikke vært foruten, og det frister absolutt til gjentakelse.

På vei til stadion ser jeg plutselig Emirates Stadium lyse mot meg:

Bevitne en historisk begivenhet om 3 dager

Dere husker kanskje at jeg skrev en liten blogg om Arsenal for en tid tilbake. Der informerte jeg om at de denne sesongen entrer et splitter nytt stadion. Kanskje er det et av verdens flotteste fotballstadioer. Jeg har vært Arsenalsupporter siden jeg var 7 år gammel. Det vil si i 34 år! Det som er litt trist i så måte er at jeg aldri har vært på balløya og sett Arsenal i levende live. Noe jeg har drømt om i mange år om å få muligheten til. Nå er denne muligheten kommet!

Som lyn fra klar himmel, fikk jeg sist lørdag en telefon fra en person som jeg aldri har truffet før. Det skal nevnes at han er bekjent av min kompis Jon. Sistnevnte hadde tipset ham om å ringe til meg. Sakens kjerne er at denne fyren hadde fått skaffet seg to billetter til Arsenals serieåpning mot Aston Villa førstkommende helg. Og han lurte på om jeg var interessert i å være med. For en mulighet! Serieåpning på splitter ny, supermoderne stadion! 60 000 sitteplasser! Utsolgt - altså stinn brakke! Og jeg skal dit! Dette er en historisk begivenhet i dobbel forstand - 1) Ny stadion (den gamle har de hatt siden 1913), 2) Jeg får se Arsenal for første gang i mitt liv.

Det er verdt å merke seg at kampen blir sendt direkte på TV Norge lørdag 19/8 kl 16. Så dersom noen av dere vil se hva jeg er vitne til, er det bare å tune inn på den rette kanalen når tiden kommer.

Bilder og en liten reiseskildring blir nok lagt ut her på Nettpuben over helgen en gang.

2 dagers kurs i hovedstaden

I morgen tidlig drar jeg til Oslo sammen med 5 kollegaer. Vi skal delta på kurs både mandag og tirsdag. I og med at det blir hotellopphold, var det stemning for at vi skulle bruke mandagskvelden til noe kulturelt. Vi skal dermed overvære en konsert med Kaizers Orchestra, som har ord på seg for å være blant Norges fremste live-band. Selv har jeg verken sett eller hørt noe særlig av dem. Jeg antar at det kan bli en interessant opplevelse.

Narnia - tydelige evangeliske paralleller

Jeg var og så Narnia sammen med min datter i går kveld. En fin film som jeg ikke har vansker med å anbefale. Spesielt for de som liker eventyrfilmer, og for de som får utbytte av å se filmer med klare evangeliske trekk.

At det var tydelige paralleller mellom Narnia og evangeliet er det liten tvil om. C.S. Lewis, som har skrevet historien om Narnia, var jo også som kjent kristen. Filmen handler om fire søsken som finner en verden ved å gå inn gjennom et klesskap. Allerede har kan vi dra likheter mellom vår fysiske verden og den parallelle åndelige verden som Bibelen beskriver. Narnia, som denne verden heter, ligger under for det onde takket være den onde dronningen. Filmen handler om kampen for å overvinne den ondes makt over Narnia. Sentralt i handlingen har vi løven Aslan, som er kongen over "det gode". Her ser vi klare paralleller til Jesus. Jesus blir forøvrig i Bebelen omtalt som bl.a. "Løven" av Juda stamme.

Midt i filmen ser vi at den onde dronningen krever sin rett til å beholde en av de fire søskenene (som forøvrig omtales som sønner av Adam og døtre av Eva), fordi vedkommende har latt seg friste til å hjelpe dronningen. Parallellen her er syndefallets konsekvenser og hvilken "juridisk rett" dette ga det onde.For å redde gutten, er løven nødt til å la seg ofre. Midt på natten tusler han avgårde helt alene gjennom noe som kan minne om Getsemanehagen. Han går helt alene til plassen der han skal ofres. Han hånes og mishandles av dronningens tilhengere, før hun dreper ham med et knivhugg. Pga løvens død tror nå dronningen at seieren er vunnet. De to søstrene i søskenflokken kommer til offerplassen der løven ligger død, og sørger over den. Da de forlater stedet gråtende, våkner løven plutselig til liv igjen samtidig som offerplassen bryter sammen. Løven forkynner at siden en uskyldig har latt seg ofre for den skyldige, vil død vende om til liv. Her ser vi solekklare paralleller til hendelsene rundt Jesu henrettelse, forsoningsverket, og kvinnene som oppdaget at Jesus var stått opp fra de døde.

Løven og jentene forter seg til stedet der den store striden finner sted, og når løven har tatt knekken på dronningen, sier han: "It is finished!". Forøvrig det samme som Jesus ropte fra korset i det han døde. Filmen ender med at barna får kongekroner og det er jubel og glede. Da forsvinner plutselig løven bortover stranden til han ikke lenger er synlig. Den yngste jenta i søskenflokken blir lei seg og vil at han skal bli. Men det kommer en og forteller henne at han en dag skal komme tilbake. Parallellene her er at pga Jesu forsoningsverk, har hver og en som tror fått et nytt liv, man er blitt "konger", dvs fått autoritet over det onde slik at synden og døden (i åndelig forstand) ikke lenger har noen makt. Etter at Jesus hadde fullført forsoningen forsvant han fra jorden med løfte om en gang å komme tilbake for å fullt ut gjenopprette fullkommen fred og gjøre ende på det onde, på sykdom, krig og smerte én gang for alle.

Beklager dersom jeg har røpet for mye av filmen for deg som tankte å se den. Men jeg kan forsikre om at mine avsløringer ikke på noen måte vil ødelegge filmopplevelsen. Dessuten er det jo ingen hemmelighet at den gode vinner i denne filmen. Dette og at løven dør og gjenoppstår er jo også blitt omtalt av pressen i forkant av filmen.

God filmfornøyelse - og ta til deg den parallelle betydningen av filmen.

Julebord, MP3 og Tyrkia...

Det er jo ikke hver dag man har så mye å skrive om. Men har man en dagbok, så har man en dagbok... for en blogg er vel en dagbok, vel? En offentlig sådan. Så selv om jeg i mitt første innlegg klart sa at bloggen ikke kom til å bli oppdatert hver dag, så vil jeg likevel kremte ut litt på dager der jeg er "tom" også. Det er jo det en blogg handler om, ikke sant?

På fredagen tar jeg toget til Oslo sammen med en haug kollegaer. "Når, sa du?" "På fredda´n, sa jeg!" Da skal vi ha vårt årlige julebord på Valhall. Der skal vi overvære en stor julegalla med mange av de fremste artistene i Norges land; Kurt Nilsen, Venke Knutsson, Espen Lind, Harald Eia, Espen Eckbo, Thomas Gjertsen - for å nevne noen. Gallaen etterfølges av hotellopphold i hovedstaden. Dette blir nok en artig opplevelse, tror jeg.

Når man skal på tur, er det jo kjekt med MP3 spiller for hånden. Så i formiddag har jeg brukt litt tid på å fylle den med favorittmusikk. Det blir nok litt Delirious? på toget skal dere se (jmf gårsdagens blogg).

Kanskje du lurer på hva bildet oppe i høyre hjørne har med noe som helst å gjøre? Jeg var i Tyrkia i sommer sammen med familien. Jeg lå på solsengen med øynene lukket og nøt livet. Plutselig slår jeg opp øynene, og noen få meter over meg svever en mann! Jeg får tak i kameraet mitt og knipser i vei. Synes at det ble et artig bilde, om jeg selv får si det.