Blogg Malawi - en blogg til refleksjon og ettertanke

Min kjære søster, Lise, er lærerstudent og i disse dager har hun sin praksisperiode i Malawi. I den forbindelse har hun opprettet en egen Malawi-blogg. Anbefaler på det sterkeste å følge denne bloggen. Vi som bor i den vestlige verden vet ikke hvor godt vi har det, og derfor tror jeg det er nyttig å få perspektiv på tilværelsen i blant. Den nevnte bloggen bidrar til nettopp dette. Det er gripende å lese om den glede og takknemlighet som de fattige barna i Malawi viser over ting som vi tar for gitt. Jeg tror at vi alle trenger å stoppe opp litt nå og da, og innse at vi har det utrolig godt. Istedet har mange av oss en tendens til å klage og syte over de minste ting. Jeg snakker i hvertfall for meg selv når jeg sier at mange av oss i den vestlige verden virkelig trenger å våkne opp, og fra hjertet være takknemlige for det livet vi faktisk har. Jeg sier ikke at vi i Norge ikke opplever forferdelige ting, for det gjør vi. Vi kan oppleve sykdom, savn og sorg. Og det som verre er... Men mitt poeng er at vi ofte i vårt daglige liv lar små bagateller trykke oss ned. Når vi opplever dette, burde vi tvinge oss selv til å utvide eget perspektiv og tenke på all lidelsen mange i vår verden faktisk opplever. Da vil vi kanskje innse at vi egentlig ikke har mye å klage over. Det igjen vil medføre til glede og takknemlighet, og styrke vår empati overfor de som lider. Summa summarum vil det føre til at vi blir til "bedre" mennesker. Mener jeg...

Alle troende lider av vrangforestillinger?

På torsdag leste kom jeg over et leserinnlegg i Demokraten, der den lokale korstogfareren mot kristen tro, Jon Faller, hadde en reell utblåsning mot kinosjef Kjeldsen. Jeg ble såpass provosert over det han tillot seg å skrive at jeg skrev et innlegg selv. Innlegget er sendt både til Demokraten og Fredrikstad Blad. Forhåpentligvis kommer det på trykk til uka. Jeg kan imidlertid herved informere at Nettpuben publiserer dette innlegget først av alle. Altså rene verdenspremieren! :)

Svar til Jon Fallers dom over kinosjefen

Jon Faller hadde et skriverinnlegg i Demokraten onsdag 24. januar der han tar opp kinosjef Kjeldsens avgjørelse om å ikke vise voldsfilmen Apocalypto på grunn av aldersgrensen. Først vil jeg si at det står stor respekt av kinosjefens handlekraft og mot. Det skal noe til å våge å ta beslutninger som til de grader er upopulistiske og antikommersielle. Stå på, Kjeldsen. Du har manges støtte.

Tilbake til Fallers innlegg. Jeg må si at hele innlegget til Faller er under enhver kritikk. Ja, på grensen av hva som burde vært tillatt å komme på trykk. Innlegget oser av forutintatthet, manglende toleranse og dømmesyke. Det som imidlertid er spesielt bemerkelsesverdig er at Jon Faller selv gir uttrykk for å eie den fulle og hele sannhet. Ikke et sted i innlegget bemerker Faller at det er hans måte å se saken på – tvert i mot, innlegget bærer preg av at det er Fallers definisjoner som er allmenngyldige. Se bare på disse eksemplene:

• Siden Kjeldsen bekjenner seg til kristen tro, tillater Faller seg å beskrive ham som en person i tilsynelatende mental ubalanse, åpenbart sjanseløst fanget i sine overtroiske illusjoner.
• Siden Kjeldsen hevder at han har fått et bedre liv og at depresjoner og andre vanskeligheter er blitt borte etter han kom til tro, påpeker Faller at Kjeldsen mener at tusser og troll har helbredet ham.
• Faller hevder hardnakket at Kjeldsen nekter visning av Apocalypto ene og alene på grunn av sin tro. Dette til tross for at Kjeldsen nærmest til det kjedsommelige har hevdet at så ikke er tilfelle.

Så hva kan vi si om Fallers utbrudd? Vel, egentlig snakker han jo ikke om Kjeldsen i det hele tatt. Han snakker om seg selv og sine egne definisjoner på galskap. I tillegg til det farer han med direkte løgn. Kjeldsen har aldri sagt at han er blitt helbredet av tusser og troll. Dette er ene og alene Fallers utsagn. At Kjeldsen nekter å vise filmen på grunn av sin tro, er en annen løgn. Jeg kan akseptere at Faller tror at det er slik, men i innlegget påstår han at det er slik. Og da kan man vel neppe karakterisere det som annet enn løgn?

Vel, dette er ikke første gang Jon Faller går i korstog mot kristen tro. Det er heller ikke første gang han kommer med faktafeil og forvridde utsagn. Derfor kan man si det slik at Fallers utbrudd mot Kjeldsen egentlig ikke handler om kinosjefen, men er et uttrykk for hatet mot den kristne troen. Det er imidlertid spennende å registrere at Faller diagnostiserer alle som tror på Gud som gale, som personer i mental ubalanse. På verdensbasis er det raskt regnet rundt 4 milliarder mennesker som tror på en gud/ bekjenner seg til en religion. Dersom vi anser Fallers definisjon på galskap for riktig, er det vel snart på tide å gjøre om alle verdens bygg til psykiatriske sykehus? Jon Faller, til slutt vil jeg gratulere deg – du er en av de få normale menneskene på hele planeten.

Nytt år - nye muligheter!

Mange mennesker henger fast i fortidens hendelser, erfaringer og sår. Imidlertid er ikke dette særlig nyttig. Fortiden kan man ikke få gjort noe med. Det er historie. Glem derfor alle nederlag. Selv tidligere seiere og bragder kan bli hindere for å gå videre. Nei, legg ikke hånden på plogen og se tilbake. Se heller fremover. Nåtiden og fremtiden kan vi være med på å forme selv. La derfor det nye året være en ny start med blanke ark (Fil 3:14)!

Og husk: Livet skal leves - ikke presteres!

Jesus vs kristendom

Jeg er ikke enig i alt David Åleskjær til enhver tid sier. Men jeg kom over noen tanker han har publisert på en nettside, der jeg synes han sier en del fornuftig. Disse tankene er forresten blitt en bok med samme tittel som overskriften. Du kan jo selv ta en titt og gjøre deg opp en mening. Les HER.

Kristen = trafikkfarlig?

I følge denne artikkelen i VG-nett bulker kristne mer enn folk flest. Hmmm...

Bono om frelsen

Simon hadde en blogg han kallte "pastor Bono" forleden, og jeg tar meg friheten til å klippe fra siden hans. Bonos uttalelser vitner om at han har fått tak i evangeliets kjerne.

”I’m holding out that Jesus took my sins onto the Cross, because I know who I am, and I hope I don’t have to depend on my own religiosity. “

“The point of the death of Christ is that Christ took on the sins of the world, so that what we put out did not come back to us, and that our sinful nature does noe reap the obvious death. That’s the point. It should keep us humbled...It’s not our own good works that get us through the gates of Heaven. “

Bono

Narnia - tydelige evangeliske paralleller

Jeg var og så Narnia sammen med min datter i går kveld. En fin film som jeg ikke har vansker med å anbefale. Spesielt for de som liker eventyrfilmer, og for de som får utbytte av å se filmer med klare evangeliske trekk.

At det var tydelige paralleller mellom Narnia og evangeliet er det liten tvil om. C.S. Lewis, som har skrevet historien om Narnia, var jo også som kjent kristen. Filmen handler om fire søsken som finner en verden ved å gå inn gjennom et klesskap. Allerede har kan vi dra likheter mellom vår fysiske verden og den parallelle åndelige verden som Bibelen beskriver. Narnia, som denne verden heter, ligger under for det onde takket være den onde dronningen. Filmen handler om kampen for å overvinne den ondes makt over Narnia. Sentralt i handlingen har vi løven Aslan, som er kongen over "det gode". Her ser vi klare paralleller til Jesus. Jesus blir forøvrig i Bebelen omtalt som bl.a. "Løven" av Juda stamme.

Midt i filmen ser vi at den onde dronningen krever sin rett til å beholde en av de fire søskenene (som forøvrig omtales som sønner av Adam og døtre av Eva), fordi vedkommende har latt seg friste til å hjelpe dronningen. Parallellen her er syndefallets konsekvenser og hvilken "juridisk rett" dette ga det onde.For å redde gutten, er løven nødt til å la seg ofre. Midt på natten tusler han avgårde helt alene gjennom noe som kan minne om Getsemanehagen. Han går helt alene til plassen der han skal ofres. Han hånes og mishandles av dronningens tilhengere, før hun dreper ham med et knivhugg. Pga løvens død tror nå dronningen at seieren er vunnet. De to søstrene i søskenflokken kommer til offerplassen der løven ligger død, og sørger over den. Da de forlater stedet gråtende, våkner løven plutselig til liv igjen samtidig som offerplassen bryter sammen. Løven forkynner at siden en uskyldig har latt seg ofre for den skyldige, vil død vende om til liv. Her ser vi solekklare paralleller til hendelsene rundt Jesu henrettelse, forsoningsverket, og kvinnene som oppdaget at Jesus var stått opp fra de døde.

Løven og jentene forter seg til stedet der den store striden finner sted, og når løven har tatt knekken på dronningen, sier han: "It is finished!". Forøvrig det samme som Jesus ropte fra korset i det han døde. Filmen ender med at barna får kongekroner og det er jubel og glede. Da forsvinner plutselig løven bortover stranden til han ikke lenger er synlig. Den yngste jenta i søskenflokken blir lei seg og vil at han skal bli. Men det kommer en og forteller henne at han en dag skal komme tilbake. Parallellene her er at pga Jesu forsoningsverk, har hver og en som tror fått et nytt liv, man er blitt "konger", dvs fått autoritet over det onde slik at synden og døden (i åndelig forstand) ikke lenger har noen makt. Etter at Jesus hadde fullført forsoningen forsvant han fra jorden med løfte om en gang å komme tilbake for å fullt ut gjenopprette fullkommen fred og gjøre ende på det onde, på sykdom, krig og smerte én gang for alle.

Beklager dersom jeg har røpet for mye av filmen for deg som tankte å se den. Men jeg kan forsikre om at mine avsløringer ikke på noen måte vil ødelegge filmopplevelsen. Dessuten er det jo ingen hemmelighet at den gode vinner i denne filmen. Dette og at løven dør og gjenoppstår er jo også blitt omtalt av pressen i forkant av filmen.

God filmfornøyelse - og ta til deg den parallelle betydningen av filmen.

Man kan alltids gjøre noe med det...

Vi har så altfor lett for å godta alt som skjer i samfunnet rundt oss. Vi klager og grynter om at det så ille og galt med ditt og datt. Men hva med å slutte å snakke om det? Kan vi ikke heller gjøre noe aktivt for å påvirke samfunnet? Vi tenker at vi som enkelt personer ikke kan få til noe alene, at det ikke nytter... så da resignerer vi istedet.

Jeg blir inspirert av personer som Linda Austnes, husmoren fra Sunnmøre. Hun valgte å gjøre noe aktivt med det hun synes var en negativ utvikling i samfunnet. Hun mente at den nye regjeringens kurs gradvis vil medføre total avkristning av landet, og tenkte at "nok er nok". Hun startet med å henge opp en underskriftsliste på den lokale butikken. Litt senere er hun blitt rikskjendis gjennom å delta i et debattprogram på NRK. Og førstkommende fredag skal hun overlevere underskriftene fra kampanjen til Stortinget.

Dersom en person kan få til så stor oppmerksomhet om en sak, kan vel noen som står sammen få til enda mer? Og hva kan ikke du og jeg få til dersom vi aktivt går inn for det? Linda Austnes har bevist at det ikke er så mye som skal til. Et ekte engasjement for samfunnets ve og vel er nok. Uansett utfallet av denne spesielle saken, håper jeg at vi andre kan bli inspirert og motivert til å ta en aktiv del når det gjelder kursen i samfunnet vårt. Vi har alle et ansvar. Tenk om vi alle var som denne husmoren - da hadde Norge vært en enda bedre land å bo i - både for oss selv, og ikke minst våre barn og kommende generasjoner.

Klikk her for å lese mer om denne saken.

Sladd eller ikke sladd - er det spørsmålet?

Pornosladden har de siste årene vært et stadig tilbakevendende tema. Hvis du spør meg om jeg er for eller mot sladden, vil jeg svare at jeg er i mot sladden... slik den er i nåværende form. Sladden skulle vært mye større, og selve sendingen skulle vært lydløs.

Spøk til side. Du har sikkert nå skjønt at jeg har lite til overs for porno generelt, og pornoindustrien spesielt. En kunne sagt mye om dette, men skal fatte meg i korthet.
Hva er porno egentlig? Etter mine begreper er det et forvrengt bilde av sex, og en pervertert form for kjærlighet. Porno, slik jeg oppfatter det, handler kun om egne begjær og hvordan man kan få tilfredstilt dem overfor et annet "objekt". Porno er i tillegg langt fra slik virkeligheten er. Når "hadde du deg" sist på et legekontor eller på bilverkstedet med en vilt fremmed person?

For meg er sex noe flott som foregår mellom to personer som elsker hverandre. Sex, som sann kjærlighet, er ønsket om å tilfredsstille den andre. Når begge har en slik holdning, blir sex noe som er vakkert og slik det er tenkt... mener jeg. Sex som bare handler om å få tilfredsstilt sine egne behov - og at den andre nærmest er et middel for oppnåelse av sine behov, er i mine øyne skittent.

Det er mye mer som kunne vært sagt om temaet, men det får bli en annen gang. Jeg regner med at dette innlegget kan vekke ulike reaksjoner. Så kom igjen folkens - legg igjen deres synspunkter.